Topas’ ord

I forbindelse med arbeidskrav 3, som består av å skrive 5 blogginnlegg og 10 kommentarer, poster jeg her en oversikt over blogginnleggene jeg har kommentert:

Jenny – private bilder på nettet

Michael – refleksjoner av arbeidet i wikibooks

Karianne – den flerkulturelle skolen

Ida – den flerkulturelle skolen

Mette – siste innspurt

Camilla – bruk av ikt i undervisningen

Jenny – bilder og copyright

Mia – ikt for lærere

Silje – sperring av internettsider

Hege – en annen måte å jobbe på

Så krysser jeg fingrene for at bloggeierne godtar kommentarene mine innen arbeidskravet skal leveres inn.

Valg av sjanger falt på animasjonsfilm da vi har hatt en veldig morsom arbeidsprosess med denne type arbeid tidligere i studiet.

Vi valgte å lage en animasjonsfilm om vannets kretsløp da animasjonsfilm er en flott måte å konkretisere naturens kretsløp på. Elevene vil på denne måten får det “inn med teskje”, samtidig som de går gjennom en morsom og spennende arbeidsprosess.

Vi valgte å sikte oss inn mot mellomtrinnet, der de så smått har begynt å se på naturens kretsløp – og der i blant vannets. Etter å ha diskutert litt frem og tilbake hvordan vi skulle gjennomføre oppgaven, endte vi opp med å gjøre det veldig enkelt med egne tegninger. Dette for å vise at en slik film kan gjøres av alle – uten spesielt annet utstyr enn ark og farger, webkamera og pc. Vi var først inne på å bruke figurer av plastelina, deretter å benytte oss av “ekte” bilder, men etter å ha tenkt litt rundt dette, fant vi ut at vi skulle gjøre det hele på en 5. klasses nivå. På denne måten virker det kanskje ikke som en så skremmende og omfattende oppgave å begi seg ut på for en skoleklasse?!
Jeg synes at vi klarte arbeidet med å tilpasse oss målgruppen vårt godt. Som nevnt tidligere tenkte vi hele tiden på at dette er noe elvene skal kunne klare å mestre selv, med liten hjelp fra lærer. Vi kunne valgt å konsentrere oss mer om teknikk og design, og fått en lengre arbeidsprosess med et kanskje bedre resultat, men dette fryktet vi kunne være med på å gjøre et slikt arbeid noe fjern for en 5. klasse. Nå er det en gang slik at mange skoler har får ressurser når det kommer til antall voksne i klasserommet. For å i det hele tatt være i stand til å gjennomføre en animasjonsfilm i en 5. klasse er det derfor nødvendig å legge terskelen lavt nok til at det er gjennomførbart – uten urealistiske ressurser.

Vi hadde noe liten tid når det gjaldt dette arbeidsprosjektet. Når man skal samarbeide om et slikt prosjekt er man avhengig av begge parter – hele tiden, og dessverre ble det vanskelig å finne tid denne gangen. (obligatorisk skoletur i Amsterdam, etterfulgt av en allerede bestilt påskeferie), men vi fant ut at vi skulle gå i gang med arbeidet så snart oppgaven var klar.
Vi hadde på forhånd laget en historie, tegnet ferdig alle tegningene, laget manus og gjort klart hva som skulle vises på hvert enkelt bilde – med andre ord et storyboard. Så satt vi av en hel dag hvor vi gjennomførte selve filmingen. Vi benyttet oss av Image Studio for selve filmingen/bildetakningen og valgte å bruke 15 bilder per sekund. En dyttet på tegningene, mens en annen tok bilder. Når alle ”scenene” var gjennomførte flyttet vi filen til Windows Movie Maker. Der la vi på lyd og stemme, klippet sammen filmen samt satt på rulletekst foran og bak.

En slik arbeidsprosess kan by på mange utfordringer. Det er ikke til å stikke under en stol at det er et ekstremt ”knote-arbeid”. Figurene skal flyttes minimalt for hvert bilde, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen slik at bevegelsene blir mest mulig realistiske. Lagring er også svært viktig, noe vi fikk erfare. Pc-en som ble brukt til dette arbeidet var en allerede gammel dame, så vi var så uheldige å bli avbrutt (…”fikk et problem og må dessverre lukkes samt uforeberedt avslåing av maskinen). Vi måtte derfor gjøre flere av scenene flere ganger, der vi ikke hadde rukket å lagre raskt nok. Man blir veldig oppslukt i et slikt arbeid, så dette med å lagre kan raskt falle bort. Men det bør altså være regel nummer én i en slik arbeidsprosess.
Videre kan lyssetting være en utfordring. Vi benyttet oss av en skrivebordslampe med et A4-ark foran, for å forsøke å få det rette lyset, samtidig som vi lyste direkte på solen for å få en ”levende effekt”. Vi ble ikke helt fornøyd med lyssettingen, så dette er noe vi burde ha jobbet mer med. Her anbefales det å prøve ut flere metoder for lyssetting, slik at man kan se hva som vil passe ens engen scene best.
Når det gjelder redigeringen i movie maker kan også dette by på utfordringer. Her kreves det nøyaktighet for at lyd og bilde skal samsvare best mulig. Man må telle sekunder, spole frem og tilbake, klippe ut og kaste eller spare. Første gang man gjør dette tar det ekstra lang tid, og prosessen består i mye prøving og feiling. Men dette tror jeg er noe som blir enklere, og går raskere, for hver gang man arbeider med det.

Under “grunnleggende ferdigheter” i Kunnskapsløftets plan for kunst og håndverk står følgende; ”Å kunne bruke digitale verktøy er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. Multimedia inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.”

Produksjon av animasjonsfilm egner seg også svært godt i tverrfaglig arbeid, som for eksempel å konkretisere et av naturens kretsløp, slik vi har gjort i denne oppgaven.

For å benytte seg av denne type arbeid i skolen, med godt resultat, er det visse ting en må ta hensyn til på forhånd. Elvene bør få konkrete mål, eventuelt selv være med på å danne seg mål for hva filmen skal vise. Animasjonens innholdsmessige struktur skal være enkel å oppfatte. En må selvfølgelig ta hensyn til klassenivå og klassetrinn under forarbeidet for denne type arbeid.

For lærerens del kan det være hensiktsmessig å danne seg et bilde på hvilke pedagogiske metoder denne type arbeid går inn under, slik at man senere kan reflektere over arbeidsprosessen. Metodens eventuelle forsterkning av læringsprosessen bør bli vektlagt, da dette som regel er hovedmålet i arbeidet, ved siden av den tekniske lærdommen elevene tilegner seg.

Vi fikk også videreutviklet oss selv noe gjennom prøving og feiling; Vi benyttet oss av vanlig papir når vi laget våre figurer. Underveis i arbeidsprossesen oppdaget vi at vi burde brukt tykkere papir, eller papp. Jeg tror dette hadde vært enklere å arbeide med. Vi fikk beskjed fra ansatte på help-desk om å benytte oss av mikrofonen som var innebygt i webkameraet. Også her er var vi etterpåkloke og oppdaget at lyden (stemmen) var for hul, og ga for mye gjenklang. Vi burde istedet ha benyttet oss av en vanlig mikrofon (head set).

Vannets kretsløp:

IKT i skolen har blitt en stor del av hverdagen til de fleste av oss – i større og mindre grad. De aller fleste skoler disponerer i dag datamaskiner i klasserommene. Antall maskiner og kvaliteten på disse varierer selvfølgelig fra skole til skole, og mange sitter dessverre med alt for dårlig utstyr. Andre igjen sitter med tipp topp utstyr, og mer enn nok til alle, men tar datamaskinene alt for sjelden i bruk. Hva kommer dette av? Hvorfor er det så mange lærere som kvier seg for å gjøre IKT til en del av undervisningen? Samfunnet forøvrig er jo tross alt overfylt at teknologi, og det vil være en naturlig del av barnas hverdag når de vokser opp. Samtidig har de fleste hjem i dag en eller flere datamaskiner hjemme, samtidig som det blir mer og mer vanlig at barna selv disponerer pc til egen bruk. Det viser seg til og med at elever og lærere bruker pc mer hjemme, enn det de gjør på skolen. (Cuban 2001:171) Likevel står utviklingen alt for stille når det kommer til IKT i undervisningen – som en del av undervisningen.

Larry Cuban, en professor fra Stanford University som bl.a. har skrevet boken “oversold & underused – computers in the classrom”, forklarer denne nølingen med bl. a. The slow revolution, eller TTT (ting tar tid) som vi kjenner fenomenet. Så kanskje er det bare å gi lærerne litt tid til å bli vant til den nye læringsmetoden, og samtidig håpe på et lite puff når den nye generasjon lærere, med en noe bredere IKT-kompetanse, straks entrer arbeidslivet?