Topas’ ord

…-skriver Andreas Wiese i sin artikkel for Dagbaldet lørdag 19. januar 2008, der han diskuterer den pedagogiske utfordringen der er å benytte seg av PC som verktøy for læring.

“Problemet er at det ikke er så enkelt å dokumentere nytten. Flere undersøkelser i USA har konkludert med at utstrakt og generell PC-bruk slett ikke øker læringseffekten.

Et av problemene er at maskinene ikke hjelper elevene å fokusere. De distraherer. Å sette et barn eller ungdom til å ta ansvar for egen læring med en nett-tilkoblet PC er som å be noen gjennomføre en slankekur midt i en gratis godtebutikk. “ 

Nå bør det skilles på det å  benytte PC som verktøy i andre fag, gjennom programmer tilknyttet de  aktuelle  fagene, og det å benytte seg av  Internett som søkeverktøy for  å finne informasjon om uike emner i ulike fag.  Visst kan det være mye annet ute i det store nettet som lokker elevene  til å ta en titt, men om dette er ruvende i den store sammenheng  stiller jeg meg tvilende til.  Elevene har som regel tilsyn av en eller flere voksenpersoner ved bruk av PC i skolesammenheng, noen som begrenser muligheten for å gjøre andre ting enn det som er ment.

Det er ikke dermed sagt at den pedagogiske utfordringen ikke er reell. Selvfølgelig er den der. Men om utfordringen er så stor at løsningen er å ta PC-ene ut av klasserommet igjen stiller jeg meg spørrende til. Utfordringer finnes i alle fag, og dersom løsningen hadde vært å fjerne utfordringe, ville skolen gått langsomt i sin utvikling.

Vårt samfunn er stadig i utvikling når det gjelder kommunikasjonsteknologi, og en stadig økende globalisering understreker dette. Selv om datamaskinen har blitt fast interiør i de flest hjem i dag, er dette fortsatt noe nytt – og for mange skremmende. Vi har ikke kontroll når det gjelder det store Internett, og det å slippe elever ut i dette ukjente kan for mange lærere være svært utrygt. Det er ikke rart at mange derfor tyr boken i valget mellom PC og lærebok. Da vet man hva man går til, og man har kontroll på en helt annen måte.

Men hvordan skal vi ruste elevene våre til det samfunnet som venter dem, dersom vi holder dem unna alt det nye og ukjente? Det å sy puter under armene på elevene er en lettvint løsning som fungerer dårlig i det lange løp.

Jeg tror at hovedutfordringen ligger i å forklare elevene forskjellen på PC som redskap for læring, og PC som underholdningsmaskin. Vi må bli bevisst på hvilke muligheter som finnes dersom vi setter av tid og mot til bruke PC- en i undervisningen.