Topas’ ord

I forbindelse med arbeidskrav 3, som består av å skrive 5 blogginnlegg og 10 kommentarer, poster jeg her en oversikt over blogginnleggene jeg har kommentert:

Jenny – private bilder på nettet

Michael – refleksjoner av arbeidet i wikibooks

Karianne – den flerkulturelle skolen

Ida – den flerkulturelle skolen

Mette – siste innspurt

Camilla – bruk av ikt i undervisningen

Jenny – bilder og copyright

Mia – ikt for lærere

Silje – sperring av internettsider

Hege – en annen måte å jobbe på

Så krysser jeg fingrene for at bloggeierne godtar kommentarene mine innen arbeidskravet skal leveres inn.

Valg av sjanger falt på animasjonsfilm da vi har hatt en veldig morsom arbeidsprosess med denne type arbeid tidligere i studiet.

Vi valgte å lage en animasjonsfilm om vannets kretsløp da animasjonsfilm er en flott måte å konkretisere naturens kretsløp på. Elevene vil på denne måten får det “inn med teskje”, samtidig som de går gjennom en morsom og spennende arbeidsprosess.

Vi valgte å sikte oss inn mot mellomtrinnet, der de så smått har begynt å se på naturens kretsløp – og der i blant vannets. Etter å ha diskutert litt frem og tilbake hvordan vi skulle gjennomføre oppgaven, endte vi opp med å gjøre det veldig enkelt med egne tegninger. Dette for å vise at en slik film kan gjøres av alle – uten spesielt annet utstyr enn ark og farger, webkamera og pc. Vi var først inne på å bruke figurer av plastelina, deretter å benytte oss av “ekte” bilder, men etter å ha tenkt litt rundt dette, fant vi ut at vi skulle gjøre det hele på en 5. klasses nivå. På denne måten virker det kanskje ikke som en så skremmende og omfattende oppgave å begi seg ut på for en skoleklasse?!
Jeg synes at vi klarte arbeidet med å tilpasse oss målgruppen vårt godt. Som nevnt tidligere tenkte vi hele tiden på at dette er noe elvene skal kunne klare å mestre selv, med liten hjelp fra lærer. Vi kunne valgt å konsentrere oss mer om teknikk og design, og fått en lengre arbeidsprosess med et kanskje bedre resultat, men dette fryktet vi kunne være med på å gjøre et slikt arbeid noe fjern for en 5. klasse. Nå er det en gang slik at mange skoler har får ressurser når det kommer til antall voksne i klasserommet. For å i det hele tatt være i stand til å gjennomføre en animasjonsfilm i en 5. klasse er det derfor nødvendig å legge terskelen lavt nok til at det er gjennomførbart – uten urealistiske ressurser.

Vi hadde noe liten tid når det gjaldt dette arbeidsprosjektet. Når man skal samarbeide om et slikt prosjekt er man avhengig av begge parter – hele tiden, og dessverre ble det vanskelig å finne tid denne gangen. (obligatorisk skoletur i Amsterdam, etterfulgt av en allerede bestilt påskeferie), men vi fant ut at vi skulle gå i gang med arbeidet så snart oppgaven var klar.
Vi hadde på forhånd laget en historie, tegnet ferdig alle tegningene, laget manus og gjort klart hva som skulle vises på hvert enkelt bilde – med andre ord et storyboard. Så satt vi av en hel dag hvor vi gjennomførte selve filmingen. Vi benyttet oss av Image Studio for selve filmingen/bildetakningen og valgte å bruke 15 bilder per sekund. En dyttet på tegningene, mens en annen tok bilder. Når alle ”scenene” var gjennomførte flyttet vi filen til Windows Movie Maker. Der la vi på lyd og stemme, klippet sammen filmen samt satt på rulletekst foran og bak.

En slik arbeidsprosess kan by på mange utfordringer. Det er ikke til å stikke under en stol at det er et ekstremt ”knote-arbeid”. Figurene skal flyttes minimalt for hvert bilde, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen slik at bevegelsene blir mest mulig realistiske. Lagring er også svært viktig, noe vi fikk erfare. Pc-en som ble brukt til dette arbeidet var en allerede gammel dame, så vi var så uheldige å bli avbrutt (…”fikk et problem og må dessverre lukkes samt uforeberedt avslåing av maskinen). Vi måtte derfor gjøre flere av scenene flere ganger, der vi ikke hadde rukket å lagre raskt nok. Man blir veldig oppslukt i et slikt arbeid, så dette med å lagre kan raskt falle bort. Men det bør altså være regel nummer én i en slik arbeidsprosess.
Videre kan lyssetting være en utfordring. Vi benyttet oss av en skrivebordslampe med et A4-ark foran, for å forsøke å få det rette lyset, samtidig som vi lyste direkte på solen for å få en ”levende effekt”. Vi ble ikke helt fornøyd med lyssettingen, så dette er noe vi burde ha jobbet mer med. Her anbefales det å prøve ut flere metoder for lyssetting, slik at man kan se hva som vil passe ens engen scene best.
Når det gjelder redigeringen i movie maker kan også dette by på utfordringer. Her kreves det nøyaktighet for at lyd og bilde skal samsvare best mulig. Man må telle sekunder, spole frem og tilbake, klippe ut og kaste eller spare. Første gang man gjør dette tar det ekstra lang tid, og prosessen består i mye prøving og feiling. Men dette tror jeg er noe som blir enklere, og går raskere, for hver gang man arbeider med det.

Under “grunnleggende ferdigheter” i Kunnskapsløftets plan for kunst og håndverk står følgende; ”Å kunne bruke digitale verktøy er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. Multimedia inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.”

Produksjon av animasjonsfilm egner seg også svært godt i tverrfaglig arbeid, som for eksempel å konkretisere et av naturens kretsløp, slik vi har gjort i denne oppgaven.

For å benytte seg av denne type arbeid i skolen, med godt resultat, er det visse ting en må ta hensyn til på forhånd. Elvene bør få konkrete mål, eventuelt selv være med på å danne seg mål for hva filmen skal vise. Animasjonens innholdsmessige struktur skal være enkel å oppfatte. En må selvfølgelig ta hensyn til klassenivå og klassetrinn under forarbeidet for denne type arbeid.

For lærerens del kan det være hensiktsmessig å danne seg et bilde på hvilke pedagogiske metoder denne type arbeid går inn under, slik at man senere kan reflektere over arbeidsprosessen. Metodens eventuelle forsterkning av læringsprosessen bør bli vektlagt, da dette som regel er hovedmålet i arbeidet, ved siden av den tekniske lærdommen elevene tilegner seg.

Vi fikk også videreutviklet oss selv noe gjennom prøving og feiling; Vi benyttet oss av vanlig papir når vi laget våre figurer. Underveis i arbeidsprossesen oppdaget vi at vi burde brukt tykkere papir, eller papp. Jeg tror dette hadde vært enklere å arbeide med. Vi fikk beskjed fra ansatte på help-desk om å benytte oss av mikrofonen som var innebygt i webkameraet. Også her er var vi etterpåkloke og oppdaget at lyden (stemmen) var for hul, og ga for mye gjenklang. Vi burde istedet ha benyttet oss av en vanlig mikrofon (head set).

Vannets kretsløp:

IKT i skolen har blitt en stor del av hverdagen til de fleste av oss – i større og mindre grad. De aller fleste skoler disponerer i dag datamaskiner i klasserommene. Antall maskiner og kvaliteten på disse varierer selvfølgelig fra skole til skole, og mange sitter dessverre med alt for dårlig utstyr. Andre igjen sitter med tipp topp utstyr, og mer enn nok til alle, men tar datamaskinene alt for sjelden i bruk. Hva kommer dette av? Hvorfor er det så mange lærere som kvier seg for å gjøre IKT til en del av undervisningen? Samfunnet forøvrig er jo tross alt overfylt at teknologi, og det vil være en naturlig del av barnas hverdag når de vokser opp. Samtidig har de fleste hjem i dag en eller flere datamaskiner hjemme, samtidig som det blir mer og mer vanlig at barna selv disponerer pc til egen bruk. Det viser seg til og med at elever og lærere bruker pc mer hjemme, enn det de gjør på skolen. (Cuban 2001:171) Likevel står utviklingen alt for stille når det kommer til IKT i undervisningen – som en del av undervisningen.

Larry Cuban, en professor fra Stanford University som bl.a. har skrevet boken “oversold & underused – computers in the classrom”, forklarer denne nølingen med bl. a. The slow revolution, eller TTT (ting tar tid) som vi kjenner fenomenet. Så kanskje er det bare å gi lærerne litt tid til å bli vant til den nye læringsmetoden, og samtidig håpe på et lite puff når den nye generasjon lærere, med en noe bredere IKT-kompetanse, straks entrer arbeidslivet?

Et av arbeidskravene i studiet IKT for lærere bestod i å skrive en artikkel på WIkibooks, tilsvarende en arbeidsprosess på 3500 ord. Dette er nå unnagjort og levert!

Nye arbeidsmåter er alltid spennende, og som tidligere bidragsyter hos Wikipedia, gikk jeg i gang med dette arbeidskravet med godt mot og stor skrivelyst. Godt i gang med arbeidsprosessen måtte vi på utfordringer vi om mulig var noe uforberedte på.

Dette skulle jo ikke være noen “stil” – slik tidligere artikler vi har skrevet under våre år på Remmen. Tettskreven og personlig tekst, med mye egenreflektering og digresjoner tar seg lite ut i Wikibooks. Jeg tror et viktig forarbeid i en slik arbeidsprosess ligger i å lese tidligere artikler fra Wikibooks. På den måten kan man danne seg et bilde av hvordan teksten bør være bygd opp, hva som er relevant og hva som aller helst bør droppes.

Når man skriver en artikkel setter man seg godt inn i stoffet, og slik som meg, skaper et eier-forhold til teksten man produserer. Jeg synes derfor det var vanskelig å gå inn og endre andres tekster, med den baktanken om at jeg forandrer noe som andre har laget – og antagelig har et eier-forhold til. Like vanskelig var det i begynnelsen å se endringer i sin egen tekst – men dette var noe en ble vant til. Og det er jo nettopp det som er tanken bak Wikibooks – det at brukerne selv er bidragsyterne. Og for å oppnå et bra produkt, er det nødvendig at de som har noe å bidra med bidrar – enten det er å slette urelevante ord, eller tilføye aktuelt stoff!

Selv ble jeg veldig engasjert i dette arbeidskravet, og det er lenge siden jeg har jobbet så intensivt, over en så lang periode – og det uten å bli lei! Tiden fløy! Ikke bare gjaldt dette produksjonen av teksten jeg skrev i utgangspunktet, men det å føye relevant stoff til andres artikler, legge til linker der det behøvdes, rette opp skrivefeil og omformulere setninger – samt det å starte opp nye artikler som jeg syntes burde være med.

Skuffelsen var naturlig nok til stede da vi fikk beskjed om at vi selv måtte legge frem dokumentasjon over vår arbeidsprosess. Selvfølgelig skjønner jeg biten med at det må være en enorm jobb å gå inn på hver enkelt bruker, klikke seg inn på hvert bidra, for så å telle hvert enkelt ord. Heldigvis hadde tanken allerede slått meg, så jeg var en ivrig bruker av Words ordtellingsfunksjon under den første delen av arbeidsprosessen min. Dessverre skled dette ut etter hvert som engasjementet mitt ble større – ironsik nok?! Men jeg håper og tror at lærerne nå har fått en oversikt over bidraget mitt.

Nå var dette en ny arbeidsmåte både for lærere og studenter, så det var vel naturlig at problematikken rundt dokumentasjonen av arbeidskravene oppstod. Det er sånne ting man lærer av!

Dessverre fikk jeg en mail i kveld om at jeg ikke fikk godkjent arbeidskravet før jeg hadde gjort meg opp noen refleksjoner om det å være bidragsyter på Wikibooks – samt skrevet utdypende kommentarer i andres verk.

Vel, nå har jeg i det minste gjort meg opp noen tanker om denne arbeidsprosessen! Så får vi håpe det holder at jeg skriver dette i bloggen min – istedenfor, og ikke i tillegg(?) til Wikibooks diskusjonsside …

Når det gjelder utdypende kommentarer avventer jeg det hele til jeg har fått svar på om dette er nødvendig. Jeg mener selv at jeg har gjort arbeidskravet på 3500 ord, og synes det er merkelig om arbeidskravet blir forandret underveis i arbeidsprosessen – men her er det godt mulig jeg har oversett noe. Det kan ofte gå litt fort i svingene, særlig når man sjonglerer et krevende årsstudium på dagtid og IKT på kveldstid.

Men det er altså store muligheter for at det kommer noen utdypende refleksjoner om aktuelle temaer på Wikibooks fra meg- dersom dette blir påkrevd.

over og ut!

…-skriver Andreas Wiese i sin artikkel for Dagbaldet lørdag 19. januar 2008, der han diskuterer den pedagogiske utfordringen der er å benytte seg av PC som verktøy for læring.

“Problemet er at det ikke er så enkelt å dokumentere nytten. Flere undersøkelser i USA har konkludert med at utstrakt og generell PC-bruk slett ikke øker læringseffekten.

Et av problemene er at maskinene ikke hjelper elevene å fokusere. De distraherer. Å sette et barn eller ungdom til å ta ansvar for egen læring med en nett-tilkoblet PC er som å be noen gjennomføre en slankekur midt i en gratis godtebutikk. “ 

Nå bør det skilles på det å  benytte PC som verktøy i andre fag, gjennom programmer tilknyttet de  aktuelle  fagene, og det å benytte seg av  Internett som søkeverktøy for  å finne informasjon om uike emner i ulike fag.  Visst kan det være mye annet ute i det store nettet som lokker elevene  til å ta en titt, men om dette er ruvende i den store sammenheng  stiller jeg meg tvilende til.  Elevene har som regel tilsyn av en eller flere voksenpersoner ved bruk av PC i skolesammenheng, noen som begrenser muligheten for å gjøre andre ting enn det som er ment.

Det er ikke dermed sagt at den pedagogiske utfordringen ikke er reell. Selvfølgelig er den der. Men om utfordringen er så stor at løsningen er å ta PC-ene ut av klasserommet igjen stiller jeg meg spørrende til. Utfordringer finnes i alle fag, og dersom løsningen hadde vært å fjerne utfordringe, ville skolen gått langsomt i sin utvikling.

Vårt samfunn er stadig i utvikling når det gjelder kommunikasjonsteknologi, og en stadig økende globalisering understreker dette. Selv om datamaskinen har blitt fast interiør i de flest hjem i dag, er dette fortsatt noe nytt – og for mange skremmende. Vi har ikke kontroll når det gjelder det store Internett, og det å slippe elever ut i dette ukjente kan for mange lærere være svært utrygt. Det er ikke rart at mange derfor tyr boken i valget mellom PC og lærebok. Da vet man hva man går til, og man har kontroll på en helt annen måte.

Men hvordan skal vi ruste elevene våre til det samfunnet som venter dem, dersom vi holder dem unna alt det nye og ukjente? Det å sy puter under armene på elevene er en lettvint løsning som fungerer dårlig i det lange løp.

Jeg tror at hovedutfordringen ligger i å forklare elevene forskjellen på PC som redskap for læring, og PC som underholdningsmaskin. Vi må bli bevisst på hvilke muligheter som finnes dersom vi setter av tid og mot til bruke PC- en i undervisningen.

Jeg håper så inderlig at dette med å “snu på systemets organdonasjon” trer i kraft. At alle automatisk er donorer, inntil man reserverer seg.

I dag er systemet slik at man kan ha et donorkort liggende i lommeboken, (dette får man på apoteket) i tillegg til å varsle nærmeste familie. Noe sier meg at svært få har et slikt kort på seg. Om det er fordi man er redde og usikre, av religiøste og/eller kulturelle årsaker, eller at man rett og slett ikke har “kommet så langt” vites ikke…

Det jeg derimot vet er at det er utrolig viktig å være det. Utrolig nødevendig – og jeg fatter ikke hvorfor det ikke flere gjør det.

Det samme med blodgiving og beinmargstransplantasjon.

Vi kan redde mennesker som Synnøve ved å registrere oss som givere. Det skal så inderlig lite til for å forandre så mye.

Nok moral

Dette skulle være en ikt-blogg. Refleksjoner og tanker rundt ikt. Jeg kan jo si såpass at jeg hadde ikke kunnet sette inn linken til siden om Synnøve, hadde det ikke vært for siste ikt-time. (dog jeg har en snev anelse om at jeg kunne ha funnet det ut på egen hånd) Ei heller kunne jeg oppfordret andre til å bli donorer på samme måte. Det tar seg ikke like bra ut å bringe opp temaet på åpen gate, med mindre man står på en kasse på Speakers’ Corner i Hyde Park.

Ved hjelp av blogging kan man få spyttet ut ordene på en annen måte. Fortelle det man vil si, til mennesker man kanskje ellers aldri ville fortalt det til. Gi ut et budskap til en annen verden.

Dersom noe provoserer og engasjerer, har man ved hjelp av blogging en mulighet til å ta ett steg vekk fra den faste sidelinjeplassen. Man slipper å svelge ordene man gjerne skulle hatt ut der og da. Egentlig ganske fint

Dette var da litt ikt-refleksjon opp i all moral

Dersom noen skulle ønske å bli givere/donorer kan disse linkene komme til nytte:

Blodbaken på nett

Vil du hjelpe?